Jeg syklet en tur på stien, å hørte skogens ro

Er stisyklisten turgåerens verste fiende? Hvordan påvirker el sykkelens inntog på stien?

NINA Forskning viser at jo mer vi syklister bruker stien, jo mer slitasje. 

Nokså logisk når sti i seg selv er slitasje i naturen, den er oppstått av at mennesker eller dyr har gått på samme sted over tid eller mye på kort tid

I moderne tid så blir det også laget sti for turen sin skyld via lokale turlag, med stisyklingens innmarsj har det blitt ennå vanligere og flere som er med for å rydde, vedlikeholde og lage sti

Hvorfor sykle når man kan gå? 

Det finnes like mange motiv for å sykle i naturen som det er grunner til at man går. For meg er stisykling tur, jeg sykler fordi jeg elsker å være ute å se, høre, lukt og føle! Grunnen til at tursko er byttet med sykkelsko er fordi jeg også elsker fart og spenning og med stisykkel får jeg begge deler. Nedoverturen på en gåtur er antiklimaks, med en stisykkel blir det gjerne omvendt! 

Stisykling er også en fantastisk barne og ungdomsidrett "alle har en terrengsykkel" og for mange også en familieaktivitet

Turgåeren setter pris på en god sti med lite stein, kratt og lite gjørmehull

Slikt sett er det blitt mer sti for de gående med stisyklisten økende aktivitet, men i pressområder viser altså denne forskningen at eksisterende sti blir bredere, men ikke dypere enn om bare turgåeren hadde brukt den. Den sier ingenting om gjørmehull, men jeg som stisyklist har kloppet mange stier både med naturlig stokk fra skogen selv eller materialer. Jeg vil tro at fremkommeligheten på sikt blir bedre med vårt engasjement. 

Hva med el syklisten? 

Salget av el stisykkel er eksploderende. De som kjøper den er stort sett erfarne og de med god form som jeg ser det. Oppoverbakken er ofte "transport" for stisyklisten og med el så blir oppover turen en fornøyelighet, den blir mer behagelig og mer morsom. 

Men det trenger ikke være til fordel for stien. Påvirker det at en stisykkel er tyngre, kvaliteten av stien? Vil mer kraft fra hjulet påvirke stien annerledes? Her er det bare synsing

Det som forskningen viser er at mer bruk påvirker stien og med el sykkel blir det mer, da man når flere km sti på samme tid. Mange områder brukes sjelden av vandrere, og egner seg stort for tilrettelegging for sykling, her har vi en kjemperesurs med mye moro og stor entusiasme og mulighet for "skjerming" De fleste skogeiere er positiv om vi spør, så lenge vi respekterer deres eiendom

 Men har el sykkel noe å gjøre på høyfjellet og viddene? Jeg mener at her kan vi ha motorfritt, noe det også er mange steder

Men er bredere stier et problem? 

Jeg mener at jo flere på tur jo bedre enten på bena, sykkel eller rullestol så jeg er for tilrettelegging. Da mener jeg klopping, grusing og steintrapper 

Jeg har selv bodd i Oslo for 10 år siden og allerede da så jeg problemet med at stiene ble som en gangsti i bredde og slitt i form av mer stein og røtter i Oslomarka. For den gående blir det usjarmerende men ofte mer gøy for syklisten. Håper uansett disse stiene har fått vedlikehold i dag. 

En utbedring av sti kan gjøre den mindre attraktiv for meg som stisyklist da den blir for lite krevende og actionfult men da lettere for andre brukere, det må jeg finne meg i. Ljøbrekka i Stranda er et slikt eksempel, kanskje Norges vakreste turutsikt i forhold til innsats? Men som stisykkeltur er den bare blitt kjedelig 

For den som har vært på fjelltur i Jemtland i Sverige har vel opplevd 10 meter med sti i bredde, fantastisk å sykle på men nokså kjedelig å gå i mener jeg

I Verdal har vi fått kloppehimmelen med mange km med klopper til og ved Grønningen, til glede for gående men også stisyklisten har fått en ny tur. Aktiviteten her virker å ha eksplodert. 

Voss MTB er et prakt eksempel både på inkludering, aktivitet og bærekraftig utvikling av stier i samarbeid med grunneiere og kommune. Eksempler på stiutvikling er det med andre ord ufattelig mange av! 

Vis respekt, stien er for alle og det er plass til alle

Jeg har jobbet direkte med konflikter om sti men personlig aldri hatt ubehagelige opplevelser enten ved sabotasje eller stygge ord fra gående, men jeg vet det skjer. De gående forstår ofte ikke hvorfor vi MÅ sykle her, det er ofte eldre menneske fra den tradisjonelle friluftslivet

Vi som syklister må forholde oss til gående, vil blir tungtransporten på sti eller grusveien og kan virke skremmende på mange. Så gjør deg til kjenne i god tid å passer gående i deres fart og SMIL Å SI HEI! 

Med andre ord må vi som syklister gå frem som forbilder for hverandre å følge de 10 stivettreglene. Det er også mulig å engasjere seg i Interesseorganisasjonen for stisyklistene (NOTS) Her er mye ideer, kompetanse og mulig å få hjelp 

Så oppsummert så krever mer aktivitet mer tilrettelegging. Med flere stisyklister blir det også flere som engasjerer seg i stien enn tidligere. Tilrettelegging koster også penger og d.d er det stort sett nybygging av terrengsykkelparker som får tilskudd og da tilknytning til en klubb. Slik jeg ser det er det lite forståelse til å restaurere ødelagte stier fra kommunene selv men heldigvis flere som ser stien som et "idrettsanlegg" Grunneierne må selvsagt spørres og inkluderes

Det vil selvsagt være stor forskjell på pressomeråder som rundt storbyene enn stier feks her hjemme på lille Verdal. Noen få enkelstrekk har nok fått god påvirkning av stisyklisten men også fått mye mer og bedre sti av samme grunn. Her lokalt er det blitt mye mer tilgjengelighet pga enkeltpersoner rydding og laging gjennom 10 år, da til glede både for gående og syklende, uten støtte fra andre enn egeninnsats og materialer og verktøy av egen lomme. Tror 1000 vis av stisykkelentusiaster kan kjenne seg igjen med det

Det er til fordel for samfunnet at flere beveger seg nok, så ja til flere på stien

Artikkel i Innherred avisa  om mine meninger rundt lokal stisykling, tatt ut fra min blogginlegg

Lyst å begynne selv, jeg holder kurs og camps