Til helvete med fotballen

07.10.2020

Misforstå meg riktig, fotballen er viktig på høyde med andre lagidretter. Jeg som jobber med ungdom som har en noe skjev start på livet, ser hvor bra integrerings arena laget er. Her stiller alle likt, lærer respekt og samarbeid å ikke minst, de har det gøy sammen. Men dessverre er det kamp om oppmerksomheten og pengene, kan det bli for mye fotball fokus? Går fotball på bekostning av de som ikke vil spile fotball?

En fotballspiller driver med sin idrett i snitt i 7 år, dvs at sjansen for at en ungdom slutter med idretten sin er dessverre stor. Hva står man igjen med da, når laget smuldrer opp rundt seg. Kanskje er ikke den voksende ungdommen god nok for a-laget heller, å må slutte av den grunn, selv om lysten er der

Feel good idretter

Fremveksten av selvorgainserte aktiviteter vokser igjen. Det er en del av en global ungdomskultur der man bruker hverandre, ser på youtube og heier seg og hverandre frem med "det ser lett ut" "dette klarer du" Ungdommene selv er den viktigste motoren!

Integreringen i slike miljøer er også stor, man vil ha med flere og tar godt vare på hverandre

Hva er egentlig nytt?

Det organiserte har tatt mer og mer over, det vil si flere og flere faller også utenfor eller faller av! Før drev vi jo "alle" sånn, i skogen, bakken, asfalten på 80-tallet. Fotball passet ikke for meg, mens min bror spilte på høyt nivå. Vår familie driv med idrett fra barn av. Vi drev med " alt" og jeg konkurrerte innen alpint allerede som 7 åring og flere idretter ble prøvd. Konfirmasjonspengene gikk til skateboard og vi byde ramper og ble en fin gjeng i Verdal og Levanger. Etter hvert kom landeveissykling inn, før jeg som 30 åring begynte med utforsykling som videre gikk til stisykling og det holder meg sunn, sprek og sosial i dag

Min påstand er at en som begynner med frikjøring eller terrengsykling stort sett ikke konkurrerer men driver med det for at naboen driver med det, og utforsker veien videre sammen. Man driver med aktiviteten for den gir spenning, mestring og kameratskap. De fleste som driver med dette har ikke en startdato eller slutt dato men fortsetter med Fell good idretten sin videre inn i livet

Her er "satsingen" på å klare det trikset eller tørre den løypa, ikke å komme på inn krets eller landslag. Selv om man speiler seg med andre , trenger ikke det ødelegge for aktiviteten

I et folkehelseperspektiv er ikke hva du drev med som 14 åring som er viktig, men hva du driver med som 40 åring. Det er da helsa kan begynne å svikte og kan bli en belastning for samfunnet

Hva med "gym" timen?

"alle" har en sykkel, men likevell er de som er dårlig med ball men en trikser på sykkel får sjelden vist seg frem! Vi kroppsøvingslærere bør utforske mer av disse idrettene, og integrere de på lik linje med ball og "turn" øvelser. Her er sjansen stor for at ungdom selv kan være "konsulent"

Hva med pengene?

Det er en oppfatning at de unge som driver med egenorganisert idrett får ordne seg selv. De får kjøpe utstyret selv, de for lage rampene selv, de får bygge sykkel hoppene og rydde stiene selv. Og mange gjør det, som har den driven! Slike "anlegg og løyper" er selvsagt laget som den enkelte ungdom vil ha det og med marginalt omfangselvsagt

Det bygges i dag mange morsomme ting rundt om kring. Aktivitetsparken i Levanger er meget populært og i dag har Nilsbyen i Trondheim fått laget en sykkelløype til 2 millioner der profesjonelle har laget løypen. Likevel er det langt frem til vi selvorgaiserte er i nærheten av de tradisjonelle idrettene

En idrettshall koster fort 40 millioner å bygge, og 2 millioner å drifte, men halvparten av ungdommene slutter med organisert idrett når de er 15 år. Rulleskianlegget i Blommen koster 42 millioner og er et fantastisk flott anlegg for de som driver med langrenn, ser også at Sykkelklubben Sverre IL. bruker anlegget til trening i skarpe svinger og tøffe bølger i asfalten! Hvor mange driver med disse idrettene kontra de som f.eks driver selvorganiserte aktiviteter?

Kunstsnø anlegg i Torsbustaden er et fantastisk tilbud kommende vinter, her kan barn og unge styre sin egen tid å kjøre på den måte de selv vil

Min flamme

Jeg brenner for sykkel og toppturer som min aktivitet, selvsagt farget av min oppvekst. Jeg brenner også for ungdomsaktiviteter som miljøarbeider, kroppsøvingslærer og trener.

I dag har jeg en liten gruppe der vi startet med 22 personer med vårkurs og har holdt på ujevnt videre med trening. Men det er egentlig ikke trening i ordets rette forstand, vi er på tur sammen og som vi voksne gjør på stituren, stopper vi opp der det er vanskelig å prøver flere ganger til de fleste klarte det for så å drar videre. De eldste ungdommene er også med på vår Onsdagsklubb eller søndagsturen. Dette er unikt for mange av disse "feel good" idrettene, unge blir fort bedre enn voksne og utfordrer oss. Vi er på turer sammen, og alderen blir for glemt. Det samme gjelder noen av toppturene på ski!

Selvorganisering sporten er også idretter som familien ofte kan gjøre sammen på hyggenivå

Jeg har d.d ute søknad til Verdal kommune på midler for å etablere et fast tilbud for disse ungdommene mine. Vi trenger i tillegg til selvorganiseringen et fast møtepunkt, mange bor ikke på steder der idretten sin har ypperlige arena

Vi ønsker også en løype som er lett nok for alle, her trenger vi et sentrumsnært sted, der ungdommene selv kan sykle til men utfordre nok til å utvikle videre. Her er vi på idee fasen der Staupshaugen i Levanger er et alternativ, for Verdal Våttåhaugen et annen idee. Spennende å se hva vi kommer frem til, og ikke minst får til

Uansett fotball eller utforsykling, sammen må vi " bekjempe" skjermtiden for det blir ikke mindre i tiden som kommer!